Idag gikk jeg, som jeg har gjort hver kveld i det siste, nedover på ljan for å treffe Findus-katten.
Idag hørte jeg mjauingen hans langt nedi veien, og en god stund før jeg så ham.
Han kjente igjen stemmen min, og kom mot meg.
Han var sulten, og spiste av maten jeg hadde med.
Såret på ryggen hans ser ut til å gro fint, og er ikke åpent lenger.
Han kom helt inntil meg for å spise, og ideg, for aller første gang siden han forsvant, fikk jeg stryke og klappe ham.
Jeg var veldig varsom, men etterhvert som han merket at jeg bare hadde snille hender fikk jeg stryke ham uten at han trakk seg vekk. :)
Så løftet jeg ham opp, og bar ham et stykke oppover veien, i retning huset vårt.
Han var helt rolig, og gjorde ingen motstand. Men så ville han ned, og jeg slapp ham ned. (vil ikke tvinge, bare lære ham, få ham til å huske at jeg er et snillt menneske, i og med at han tydeligvis har hatt noen fæle opplevelser. Dessuten visste jeg at det satt en stor, svart katt oppi svingen......).
Da jeg slapp ham ned gikk kan ikke umiddelbart. Mjauet litt, snuste rundt, kikket på meg....
Så snudde han, og gikk sin "vanlige rute" som jeg vet at han trekker hver dag.
Men jeg føler allikevel at dette var en stor seier.
Virker som han begynner å stole på meg. han virket frisk, men fortsatt ganske utsultet.
Håper dette kan være starten på at jeg en dag kan få ham med meg hjem igjen.
7 kommentarer:
Så godt å høre!!! Kjenner jeg allikevel er skuffet over at han ikke kom med helt hjem..men det høres ut som du handlet veldig klokt! Du kommer til å bli en super gammel kattedame! (Du vet en sånn kattedame med samlemani, en sånn som jeg også kommer til å bli...må bare få meg katt først! LOL)
Nei seriøst, dette var virkelig gode nyheter! Et par dager til nå og han kommer helt hjem.
Stor klem!!
Må bare si meg enig med Lene - du virker som vil bli en super kattedame når du blir eldre, hehe :) Lykke til med katteprosjektet ditt - dette tegner jo bra! :) (men - hvordan mistet du katten - for slik jeg forstår det er det egentlig din katt?)
Ellers - utrolig lekre og nydelige sider du har laget i boka di, og kult med PS redigering av det ene bildet sammen med gammeldagse og romantiske omgivelser på siden liksom :)
Jeg blir både rørt og sint når jeg leser dette Gudrun. Sint fordi det finnes mennesker som som plager og mishandler dyr.
Samtidelig blir jeg rørt og glad over den omtanken og forståelsen du viser katten din. Hadde det vært min katt, så tror jeg at jeg hadde komnmet til å tvunget den med meg hjem. Tror du gjør det på en veldig klok måte, som passer din katt.
Jeg håper av hele mitt hjerte at han en dag blir med deg hjem igjen, til hjemmet sin hvor han har det trygt og godt.
Så godt å høre at Findus nærmer seg heimen etterhvert og at såret holder på å gro!
Trist at det finnes noen der ute som kan finne på slikt mot andre!
Tenker masse på dere, og gleder oss til sommerferien :o)
PS!
Om du skulle trenge noen kattesaker, har jeg i bøtter og spann jeg, som den skikkelig gamle kattedama jeg er! LOL!
Jeg tror Findus kommer til å komme helt hjem, etter at jeg leste dette. Du er en god kattemamma! Jeg tror den vil kjenne seg trygg hos dere etterhvert! Du opptrer så klokt. Lykke til videre :)
-Marie
Hvis dette er din katt tror du bør få han i hus før vinteren. Jeg tror det beste om du bærer han hjem. Har du et transportbur til han? Hva om det er andre katter som jager han bort? - og at det ikke er mennesker som har vært slemme? Når han kommer i hus bør han kanskje bli stengt inne i huset noen dager. Er han redd ungene? Kanskje du skal ta kontakt med dyrlegen - de har jo mange tips og råd å gi. Lykke til! Klem
Å så godt å høre at det går fremover med lille Findus. Du skal se at det ordner seg snart. Jeg synes du opptrer veldig klokt. du viser at du er der men at han kan komme seg unna hvis han trenger det. Satser på at det ikke tar all for lang tid :)
Ønsker dere lykke til
Klem
Legg inn en kommentar